Autistisk psykopati og andre betraktninger

Hans Asperger skrev i 1944 en artikkel der han beskrev syndromet som autistisk psykopati. Det synes jeg er et interessant perspektiv. Jeg er ikke bare mangler, jeg har også mye av noe. Og nå kommer jeg med hele bøtteballetten av et innlegg etter å ha sittet på YouTube og lyttet litt.

Selv om Asperger er en «triveligere» diagnose å få enn autisme, så er personen fortsatt autistisk og har de samme utfordringene og problemene som ved autisme, parallelt med at man har normal begaving og funksjon. Personen er såkalt høytfungerende. Men Asperger er ikke en light-versjon av autisme, det er en form for autisme som rammer den som har det på de samme områdene som «vanlig» autisme. Likevel:

Samfunnet forventer ofte mye av aspergere fordi man hører dem snakke med selvinnsikt. Men vi opplever stort stressnivå og har det veldig vanskelig veldig store deler av tiden, spesielt i relasjon med andre.

Det er vanskelig med smalltalk, åpne spørsmål, gjensidig lek og mimikk-oppfattelse. Dette skaper sosiale problemer og fører ofte til at vi trekker oss tilbake, inn hos meg selv.

Man har ofte også en angst, og det er ikke så rart hvis man ikke fungerer eller forstår i sosiale sammenhenger. Denne angsten, fører gjerne med seg tvang og rutiner, og kan minne om tvangssyndrom som ved lidelsen OCD.

Personer med klassisk autisme forstår ikke alltid at andre tenker. Det forstår vi Aspergere, men kan slite med å fatte hvordan de tenker. Det betyr ikke at jeg ikke skal forstå i det hele tatt, men at det er så mange inntrykk i hverdagslige situasjoner og inntrykkene kommer så raskt. Jeg kan skvette om sykepleieren leverer medisinene på en annerledes måte, altså en rutinesvikt, og jeg kan reagere med å kaste vannet på dette personalet. Der fikk de meg!

Det betyr ikke at vi ikke har empati, men alt tolkes og bearberdes raskt og det får vi ikke alltid til. Jeg vet hvordan jeg reagerer på stress, men jeg rekker ikke alltid trekke den negative handlingen min tilbake. Noen får også fortløpende assosiasjoner og kan dermed slite med å holde tråden i en samtale. Dette kjenner jeg igjen! Jeg får et ord og kan skrive en hel bok. Man kan snakke som en foss! Men jeg med bokstavlig tolkning vet at jeg ikke er en foss. Men fordi jeg er intellektuelt smart, kan jeg leke med ordene som om de har flere betydninger. Jeg mestrer også ironi og sarkasme, men ikke hvis det skjer for fort. Jeg går lett fem på, derfor hater jeg 1. april.

Automatisering av gjøremål, kommer heller ikke alltid av seg selv. Det gjør at det kan være veldig utmattende og trøttende å gjøre huslige eller hygieniske plikter. Samtidig har vi ofte ujevn begavning, så det blir vanskelig for andre i omgivelsene å forstå hvorfor det er krevende for meg å pusse tennene mens jeg innenfor interessen min foto kan knipse mange hundre bilder og være helt med. Konsentrasjonen og utholdenheten er det ingenting å si på. Minnet og oppdagelse av detaljer er også på sitt ytterste.

Derimot, er det helt umulig å pynte på sannheten, være uærlig og lyve uten å rammes av frykt og følelse av å være kriminell og ikke egnet eller verdi som menneske i det hele tatt. Ærligheten har mye med å gjøre at vi synes det er vanskelig å stole på folk fordi vi ikke forstår dem, sånn som de opptrer med fraser og setninger de egentlig ikke mener, som ha en fin dag eller god bedring uten at det ligger et reelt ønske der. Vi Aspergere er ofte rett fram, som om vi er frekke når vi kommenterer at noe ved deg, for eksempel at håret var klippet for kort eller at en dame er stor. Det handler mer om å være sannferdige. Vi mener det ikke vondt, så jeg prøver å innrette meg den nevrotypiske verden.

Å oppdage Asperger tidlig, er viktig fordi man da kan blir respektert og forstått i stedet for å bli mistolket og devaluert som kanskje dum, slem eller bare bli upopulær og mobbet. Våre styrker må sees, og våre vansker bli møtt på en god måte. Med god mener jeg ikke at dere trenger å godta alt jeg sier, en diagnose gir meg ikke rett til å si hva som helst, men ha litt takhøyde med meg så kan vi møtes. Her sitter vi, i samme vinterland. Ja, vi elsker dette landet – med visse modifikasjoner. (Rett skal være rett).

Reklamer

5 kommentarer om “Autistisk psykopati og andre betraktninger

  1. Hei Helene!

    Jeg har akkurat oppdaget bloggen din, og begynt å lese litt. Jeg er også autist (asperger), og jeg ble også diagnostisert sent, da jeg var 32. I tillegg har jeg slitt med spiseforstyrrelser, så det ser ut som vi har hatt noe felles problematikk. Jeg har akkurat bestilt bøkene dine, og gleder meg til å lese dem.

    Jeg synes det er fint at du er så tydelig i dette innlegget ang. dette at vi med asperger faktisk er autistiske og har mange vanskeligheter selv om det ser ut som vi klarer oss fint. Jeg lurer på hva du synes om at aspergerdiagnosen forsvinner til fordel for en større autismespekterdiagnose. Først syntes jeg det var ille fordi jeg knyttet mye identitet til aspergerdiagnosen den første tiden etter at jeg fikk den. Senere har jeg gått over til å kalle meg autist fordi jeg synes skillet mellom autisme/asperger er vagt og uklart, og fordi det virker som det skaper mer fellesskap blant autister jo færre skiller det er mellom oss (sånn på papiret). Hva synes du?

    Uansett, takk for fin blogg! Vi trenger mange flere historier med jeg-perspektiv. Forhåpentligvis greier også jeg å skrive noe etter hvert.

    Med vennlig hilsen,
    Ragnhild

    Likt av 1 person

    • Hei Ragnhild. Så hyggelig at du fant bloggen min og har bestilt bøkene. Jeg synes også det er litt vanskelig at de endrer diagnosen. Det er en forandring og noe av det jeg har identifisert meg med, forsvinner. Men samtidig får vi jo et annet fotfeste, med annet navn, som kanskje også har mer respekt enn det høytfungerende vi har nå som mange tror vi bare kan ta oss sammen med. Så ja, jeg er svært usikker på hvor det nye diagnosesystemet vil føre oss.

      Når det er sagt, så er det både godt og vondt å lese at du kjenner deg mye igjen. Jeg har anoreksia, og du opplever også spiseforstyrrelser. Vi er begge sent diagnostisert, jeg var tretti. Det gjør noe med oss, det å leve et liv uten å få rett hjelp. På meg var de lenge sinte fordi de mente jeg holdt tilbake et overgrep. Men jeg har jo ikke opplevd andre overgrep enn et samfunn jeg ikke passer inn i.

      Du må gjerne ta kontakt på mail eller Facebook hvis du vil snakke mer. helenelar@gmail.com

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s