Fargerike

Det er ganske vanskelig for meg å forholde meg avmålt når jeg ser noe jeg liker eller misliker sterkt. Da bryter jeg ut i full ekstase eller oppstemthet eller glede eller aggresjon eller alminnelig sinne eller livredd redsel. Ja, det er alle disse følelsene som bare bobler over, som om jeg var ei flaske brus eller champagne eller var selve skummet på ølet du bestilte deg på stampuben. Det er ikke bare jeg som er sær og favoriserer, du gjør det du også. Du har antakelig til og med en yndlingsfarge!

For meg, er sånne valg veldig vanskelige å ta. Jeg klarer ikke velge blå fremfor okergul, eller svart fremfor brun eller lilla. Og jeg må ha med rødt i buketten! Jeg ser rødt og legen jeg hadde en gang så ikke forskjellene på rødt og grønt fordi han var fargeblind og jeg tenkte at egentlig var han litt heldig. Han fikk et valg mindre.

Det å ha valg, er forvirrende når man har Asperger. Eller, det kan i alle fall være det. Jeg har sett det er en gjenganger i grupper på Facebook. Det at vi ikke vet hva vi vil, og ender opp med å ikke få gjort noe som helst. Vi lager oss lister og ukeplaner for å få alt så forutsigbart som mulig, det er håndfaste hjelpemidler for oss.

Mange er glad i lister, verdsetter system, kategorisering og idealiserer og jeg begynner å lure på om ikke verden hadde vært litt fargeløs om vi med Asperger ikke fantes. For, det at vi ikke klarer å sortere ut i mengden, ikke klare å filtrere, gir et mangfold. Et sånt mangfold som du må spe på og fargelegge livet mitt med. Du er betydningsfull.

Du får øye på sånne som oss, mellom fargekvaler og ritualer, nærmest tvangshandlinger. Vi kan stå og virre i butikken fordi det er så mange sorter yoghurt og vi bare vil ha den ene og den har fått ny innpakning. Likevel er vi altså noe å legge merke til, fordi vi selv er så observante og gir deg oppmerksomheten du fortjener som kanskje andre ikke prioriterer i hverdagens vante tralt.

Jeg elsker deg litt nå, (ja – elsker er et sterkt ord men forelskelsen bobler liksom bare over) der du folder ut hendene og tar meg på skulderen og legger en pakke yoghurt i kurven, for du er nyansert nok i fargeriket til å ta beslutninger og jeg trenger hele det spekteret her i autismetilstanden min. Det nevrotypiske må med, altså du, for jeg slipper ikke unna dere eller samfunnets forventninger til at også sånne som meg også skal passe inn.

Kanskje deilig er den himmel blå. Eller grønn og skjønn som skogen vår eller gresset på den andre siden av gjerdet, rett under snøen. Vi snakker valgets kval.

Reklamer

4 kommentarer om “Fargerike

  1. «Fagerrike» er et skønt ord, der gør mig begejstret. Tænker «fager» er «farver» på dansk? På dansk har vi også det gamle ord «fager», som betyder «smuk» eller «skøn». Også «rike» kan jeg både læse som «rig» og som et territorium, som fx et «kongerige». Selv ordene her vil ikke vælge, men kan i hvert fald i mine øjne læses på mange måder. Det får min champagne til at boble 😀

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s