Er håpet ute så gå ut og let

Jeg har lært mye om meg selv gjennom å forsøke å la andre forstå nettopp meg og andre på autismespekteret. Jeg har jo da gått til kjernen, jeg-et, og måttet prøve å forstå meg selv også for å kunne forklare hvordan jeg henger sammen. Jeg har møtt blod, tårer og mørke. Også har jeg gått ut og fotografert og fanget lyset. Det er det dette skal handle om, at når håpet er ute må man forsøke å finne det, ta det til seg og leve litt til. Kanskje klarer man ikke tenke langt fram, men da kan man håpe på en god time, en god samtale eller en så ålreit kveld som mulig.

Jeg er ikke fasiten, jeg er bare én. Men denne ene vil noe. Det finner jeg håp i! Og når jeg snakker med andre med Asperger, har vi ofte til felles at vi vil oppnå forståelse. Vi vil kanskje være alene av og til, dyrke interessene våre og egentiden fordi det er vanskelig å sosialisere, men vi vil også være en del av noe og noen. Vi vil få forståelse for at vi trekker oss tilbake, at vi går inn når dere vil være ute.

I noen øyeblikk, kommer vi ut og henter inn håpet, pakker det inn i tilstedeværelse og lar det stå til. Nå står ikke verda til påske, assosierte jeg meg frem til. Det handler om at vi av og til bryter oss ut av komfortsonen for å tilpasse oss dere andre. Vis oss gjerne at dere setter pris på det, som om vi var en grillet kylling på tilbud i ferskvaredisken på Meny. Så tøff er jeg! Det er ikke «chicken» i det hele tatt å sette personligheten sin åpen for allemannseie.

håp

Håpets retning.

Reklamer

5 kommentarer om “Er håpet ute så gå ut og let

  1. Har ei dater på 18 som har prøvd å forklare ohg fortelle hvordan det er , og hvordan hhun er, men hun blir bare skviset ut og ingen vil være sammen med henne for det er visst veldig slitsomt. Tror ikke ungdommen i dag har tid til de som ikke er ett A4 menneske. Hun har sittet alene på rommet sitt de siste årene og spillt og tegnet. Hun vil gjerne ha venner, men de har ikke tid til en med angst, depresjoner og AS. Vanskelig å være ung med AS :/

    Likt av 1 person

    • Det er nok vanskelig både å være ung og voksen. Jeg håper jenta di får venner som liker henne slik hun er, og jeg håper hun koser seg med tegningen. Jeg har fotograferingen og hører på musikk i headset. Det er noen ganger leit å ikke være en del av en vennegjeng og sånn, men jeg tror ikke jeg hadde hatt det så bra sammen med dem heller. Dessverre.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s