asperger syndrom · tilleggsvansker

Hvorfor skader jeg?

«Får du ikke vondt? Jeg kan ikke rispe meg opp på papir engang, det dype såret der må være uutholdelig vondt? Kjenner du det ikke?»

Sånne spørsmål får jeg av og til. Noen lurer kanskje på, siden sansene til en med autismespekterforstyrrelse kan synes å virke litt annerledes enn hos de nevrotypiske (personer uten Asperger eller autisme), om vi ikke føler smerte på samme måte heller.

Jeg er bare meg, så jeg vet ikke hvordan dere andre føler. Jeg vet bare at når jeg skader meg, er det i en ubalanse og et kaos der jeg forsøker å gjenvinne balansen. Det konkrete såret, punktet på kroppen jeg samler smerten og sansene rundt, gjør at jeg holder ut en uutholdelig tilværelse. Da spiller det ingen rolle om det gjør litt vondt og jeg enser det knapt. For for meg, kan det nemlig gjøre umenneskelig vondt å ha det bra.

Når jeg har det bra, vet jeg ikke hvordan jeg skal agere. Jeg vet ikke opp eller ned, rett og slett. Og så begynner jeg å utslette meg selv, bare for å ha følelsen av at det er sånn noen lunde ålreit å leve. Derfor gjør jeg destruktive handlinger, og noen av dem innebærer å påføre meg fysisk skade.

smerteblogg

Reklamer

6 kommentarer om “Hvorfor skader jeg?

  1. Så leit at det skal være slik, og samtidig så utrolig vanskelig når man først kommer til det punktet der utfordringene er så vanskelig at man velger å skade seg selv, og det kan for å si det rett ut være ordentlig dritt, og tro meg jeg veit hva jeg snakker om. Det er vanskelig ja, men det er ikke umulig å klare å slutte. Man må bare aldri gi opp, og det må ikke du heler! Aldri!

    Likt av 1 person

  2. Kjære du! Så sårt å lese men så «godt» å lære. Min skjønnas har begynt med mye selvskading i det siste. Ikke noe som innebærer kutting men likevel. Det er ikke sikkert at han føler og tenker det samme som deg, men uansett så er det fint å få litt «inside information» så man kan tenke litt annerledes. Tusen takk igjen. Du deler mye som er gull verdt for oss som trenger å forstå mer 😘

    Likt av 1 person

  3. Selv om jeg har lest «Den skarpeste kniven i skuffen», klarer jeg ikke å ta innover meg at du klarer det du gjør…Jeg blir helt sjokka…. som du sier, » vi andre piper når vi skjærer oss i finger’n», og det er helt sant….Så jeg kan ikke si at jeg forstår, men gud bedre hvor mye jeg tenker på deg, hvor mye omsorg jeg kunne prøvd å gi….Kjære deg ❤ ❤ ❤

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s