Grønn melis

Noen ganger, glimter naturen til med sommerfarger (som lysegrønn) midt i vinterlandskapet. Og sånn er det med å leve med Asperger syndrom – midt i en vanskelig sosial relasjon kan jeg faktisk glimte til med å være deltakende i en god, balansert dialog.

Dialoger er viktige også for oss som trekker oss tilbake fra sosiale relasjoner. De kan være som et dryss melis over hvetebollene, og prikken over i-en i kafaeselskapet vi kanskje uteblir fra. Derfor vet ikke du, at ordene du drysser mot meg er viktige og avgjørende for hvordan jeg føler meg.

Jeg tror på våren når jeg skimter det grønne, ser for meg fuglesangen og tenker på deg – for vi sitter i samme båt, kanskje på Oslo-fjorden senere, som i juni, som pleier og pasient. Med litt tilrettelegging kan vi dra på tur sammen og kommunisere slik at vi begge forstår hverandre. Håpet er lysegrønt.

Reklamer

2 kommentarer om “Grønn melis

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s