asperger syndrom

Å være innlagt med Asperger syndrom

Når vi trenger hjelp til å leve, blir det gjerne på sykehus. Det vanskelige med det, er at det er mange forskjellige mennesker som jobber der, de jobber også turnus og det kan føles tilfeldig hvem som kommer på jobb.

I tillegg er det andre pasienter, og noen av dem har det så vondt at de skriker. Det kan bråke på psykiatrisk avdeling og det piper i alarmer. Når man trenger forutsigbarhet som mest, er det ingen som kan gi oss det – for da er vi jo kanskje på sykehus.

På sykehus har jeg lest boka til Lina Liman, Konsten att fejka arabiska. Hun trengte at noen så henne, men ble mye overlatt til seg selv da hun var innelåst på psykiatrisk. Hun søkte trygghet i veggene og gulvet hun satt på.  Det var da hun ønsket at noen så henne, for så alene har hun aldri følt seg før.

Det er tankevekkende at når vi trenger det som mest, har vi en tendens til å bli de stille jentene eller guttene som smiler, takker for maten og virker til å ha det helt normalt – det har vi og Lina til felles. Det er så mye lettere å ta bena under haka og klemme kroppen sin sammen, enn å slå ut med åpne armer og si man trenger en hånd – hendene som blir brukt til å skade seg selv med, hvis ingen hadde fulgt med.

Derfor er vi her, på sykehus med vakter, pleiere og eksperter som ikke kan gi forutsigbarheten inkludert omsorgen en med Asperger syndrom trenger. De ser det ikke, vet det ikke, forstår det ikke i korridorer der andre skriker om alt de vil ha. Likevel, redder sykehuset livet mitt gang på gang med kontinuerlig tilsyn. Du tenker kanskje kontinuerlig er forutsigbart, men gjennom et døgn innebærer det et stort gjennomtrekk av personal.

P.S Fra og med i morgen begynner jeg falt innslag på bloggen med bare bilder i innlegget, gjennom utfordringen Wordless Wednesday

Reklamer

6 kommentarer om “Å være innlagt med Asperger syndrom

  1. Dette var et sterkt innlegg! Innleggelser er ikke alltid lett. Som du sier, det er stort gjennomtrekk av personal og ikke alltid like enkelt at det blir så forutsigbart som man kanskje ønsker (og trenger).

    Jeg gleder meg til å se hva du poster til Wordless wednesday. Artig at du blir med på det 🙂

    Liker

    1. Takk, i morgen lyser det gult. Jeg liker å være med på noe kreativt og nytt, samtidig som det er litt trygt fordi jeg har gledet meg over dine innlegg og er vant til å fotografere, min lidenskap og mestringsstrategi når livet ikke er så lett, som på sykehus med vanskeligheter.

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s