skriving · spesialinteresser

Så lenge det smaker søtt av sitronfromasj kan jeg lese hva som helst

Dette er en skjønnlitterær tekst jeg skrev om litteratur med tema Smak jeg tenkte å dele, ettersom jeg ofte skriver bokanmeldelser her inne, senest med diktsamlingen Et sted starter minnene i går. Dette er i samme gata, selv om jeg fysisk ikke befinner meg i Oslos gater eller Deichmanske sine lokaler. P.S Følg med i morgen, da blogger jeg om sider ved Asperger igjen – om måter å tenke på, etter dette litterære tredagers sidespranget med fokus på bøker og språk. 

Jeg inviterer meg selv på bokkafé. Jeg tar på meg jakka og går ut på Majorstua,
tumler litt opp og ned i gatene, deriblant Bogstadveien, men kommer til slutt til
biblioteket der det er bøker i alle formater av alle slags forfattere, til og med meg.
Jeg har en date, og han aner ikke at jeg kommer. Han er ansatt.

Jeg ender opp i Deichmanskes avsnitt fordi det ikke har kommersielle visjoner.
Det er ingen som skal servere meg hva som er hot og kulest å lese nå ved siden
en kaffe Frappe! Det er i stedet bibliotekarer med en skolert smak. De kjenner
sin litteraturhistorie.

Akkopagnert av hviskende bibliotekarer inkludert han jeg date-er, en tyggis-
tyggende tenåring og en pensjonist som blar hurtig gjennom Aftenposten til
dødsannonsene får jeg (smaks)prøve meg frem fra Ibsen til Holt tunga mi og
øyene.

Det lukter papir og andre henders middagsrester fra desember eller nå vet jeg
det – påsketiden; da krimmen ble lest som om den var det eneste leseverdige.
Det er i den høytiden folk kryper innunder pleddet i stua eller på hytta ved
peisen og nyter i fulle drag ei god kriminalroman. Jeg ser for meg mamma, dratt i
fjeset med brillene på for å nyte.

Men hva er egentlig en god bok, kanskje særlig roman som leses som
underholdning? Er det den du leser fra perm til perm uten å kunne legge den fra
deg, eller er det den du må ta stadige pauser fra fordi den får deg til å tenke? Er
det kanskje ikke en roman som trigger tankevirksomheten, men ei lita
diktsamling av Vesaas? Er det Mummitrollets sommerbok eller Asbjørnsen og
Moes gjendiktede eventyr? Er det det som har vært på folkemunne eller det noen
aldri har snakket om?

Jeg hvisker til bibliotekaren mens han finner fram en pose til en krone og jeg
sier: Jeg tar disse og jeg går ut i Majorstua med et knippe litteratur under armen,
inntar Coop Extra på hjørnet og skaffer meg oversikt over reolene. Jeg kjøper
meg en fromasj til dessert, ei tjukklefse med evig holdbarhet som lunsj, en pose
chips til å krydre lesestunden med og en kartong melk og skylle ned med. Det
trenger ikke være så ekstravagant så lenge det smaker sukker av
sitronfromasjen.

Det er det litteratur handler om; å finne balanse mellom søtt, salt og surt,
spenning og progresjon, hendelser og skildringer. Det er forskjell på
kiosklitteratur, serieromanene på over tusen bøker (jeg kjenner ei som er på bok
1048 i en serie hun leser og jeg tror egentlig hun er ganske smakfull som
forøvrig) og de mer anerkjente forfatternes verker. Det er likevel vanskelig å dra
opp linjen for god eller dårlig smak.

Det er i det store og det hele en smakssak hele litteraturlivet. Jeg tar gladelig del i
det, som forfatter og skribent. Helst leser jeg de korte romanene med lange
skildringer eller en diktsamling som får meg til å sette meg å skrive, skildre og servere som nå, om hva som er bra og dårlig diktning og gjenfortelling, leseverdig eller ei.

Reklamer

2 kommentarer om “Så lenge det smaker søtt av sitronfromasj kan jeg lese hva som helst

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s