asperger syndrom

Å forsone seg med å være voksen

Jeg spenner meg som en sprettert, sjeleglad og klar for å skyte fra meg. Et skudd i blinde, treffer kanskje ei rute, knuser kanskje en drøm om å være den tøffeste i klassen. Jeg er tretten og ikke så kul og langt fra så selvsikker som nå, selv om jeg fortsatt beveger meg på tynn is.

Det er godt å kunne si det, si at selvtilliten kommer krypende med årene. Jeg var den ungdommen som bare smilte da de voksne sa at det blir bedre. For alt blir ikke bedre, og jeg innså det. Jeg var klarsynt. Og med hånda på hjertet, vet jeg at jeg smilte sant.

Det blir ikke bedre av å være 34. Men det gir meg en visshet om at jeg er det mennesket jeg alltid har vært og en ro med at jeg ikke skal vokse opp og bli til noen annen. Det er ikke flere puberteter. Jeg er utvokst, skal ikke få flere pupper og de jeg har bærer arrene av voksen usikkerhet med stolthet.

Jeg er så stolt nå, over at jeg har stått støtt som en soldat og delt av egne erfaringer. Bare sånn kan jeg være til nytte for andre, når jeg aldri ble mor, arbeidstaker eller samboer. Det er bloggen min og bøkene mine som lar andre få en del av meg. Og den delen er ganske mørk og ganske fin på samme tid. Akkurat som livet. Det er ikke en dans på roser, men det er definitivt en fysisk utskeielse.

Det handler om å leve i den kroppen man har. Noen trener den, andre slanker den. Men uansett, bor vi i den kroppen, sprek eller tynn eller tykk eller firkantet. Jeg liker å tenke på geometri i stedet for bare BMI. Det er fint med former, jeg har bare ikke lært meg å leve med dem selv enda. Derfor er jeg ikke noe godt eksempel på at det går greiere å bli voksen. Men jeg ER et eksempel på at man kan overleve – og overvintre som på bildet – det utroligste.

Reklamer

7 kommentarer om “Å forsone seg med å være voksen

  1. Ja, du kan bestemt være stolt af dig selv! Først og fremmest fordi du er dig, og også fordi du giver så meget. Jeg har fået en helt anden indsigt i, hvad det vil sige at leve med en psykiatrisk diagnose, end jeg før har haft. – Også selvom jeg både har venner og familie med lignende og andre diagnoser.
    I forhold til det med ikke at føle sig voksen, ikke at have den selvtillid, som man tror, at alle andre voksne bærer med sig, så er du langt fra den eneste. De fleste voksne er bare gode til at skjule usikkerheden, måske også for sig selv. Men lige så snart nogen åbner op, så kommer den piblende frem. Jeg kender den, og de fleste, som jeg kender, kender også til den. Så du er ikke alene …

    Likt av 1 person

  2. Dette var flott skrevet! Og jeg er glad for at vi begge har vokst opp og ikke trenger å forholde oss til flere puberteter. Det holdt lenge med én.

    Det er bra du bærer arrene med stolthet, for du er sterk og har stått gjennom mye. Mer enn de aller fleste. Jeg er stolt av deg!

    Jeg smiler når jeg leser om geometri og ikke bare bmi. I begynnelsen av måneden kastet jeg ut badevekta for siste gang. Jeg liker ikke former, men får leve med den kroppen jeg har. Hvis jeg skal forsøke å gå ned mer i vekt i fremtiden, håper jeg nettopp at jeg mister former (les: pupper). De er ganske meningsløse når jeg aldri skal ha barn. To fettklumper som henger ned mot magen. Det føles litt absurd.

    Jeg er glad for at du overlever, overvintrer og kanskje våkner opp til en litt bedre vår og sommer. Og hvis ikke: vet jeg at du gjør det beste ut av det.

    Klem.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s