Jeg er god til å oppdage og utnytte detaljer. Det drar jeg nytte av når jeg skriver og fotograferer. Jeg ser noe som går andre hus forbi. Og jeg legger merke til sånne finurligheter i språket vårt gjennom bokstavlig tolkning. Hva betyr egentlig hus forbi? Det er ikke logikk.
Hvis jeg synes noe er interessant, kan jeg holde fokus på det over lang tid. Det er langfredag, og jeg lener meg langt tilbake i stolen mens jeg fortsetter å dvele ved livet og døden og den virkelige verden her og nå.
Jeg er til å stole på, fordi når jeg lover noe eller binder meg til en avtale, følger jeg det slavisk. Lovnadene blir mantraer jeg lever etter. Noen ganger begrenser de meg, men de bidrar også til livsverdi og i det hele tatt til at jeg er i live. Fantastisk avtalt?
Jeg er presis og nøyaktig. Det gjør at du kan stille klokka etter meg! Dagen min er planlagt ned til nesten minste detalj. Igjen kommer detaljene inn og spiller en trille. Og igjen undrer jeg meg over det melodiøse språket vårt.
Jeg er ærlig. Jeg sier ting akkurat som jeg opplever dem. Det er selvsagt ikke alltid bra, så jeg holder sannheten min for meg selv av og til, men hvis jeg først sier noe mener jeg det jeg sier.
Jeg ville vært en god arbeidstaker, fordi jeg ikke ville skulket eller uteblitt en dag eller to. Jeg ville stilt opp 100 prosent, til og med tror jeg at jeg ville trappet opp ekstra på sånne røde dager. Jeg liker å beholde hverdagens rutiner til tross for helligdager.
Jeg kan tenke utenfor rammene, og nå ser jeg et bilde for meg, og på det bildet smiler jeg:
– Det er ålreit å ha Asperger syndrom.
Jeg tror deg 🙂
LikerLikt av 1 person