Dyreterapi gjør deg blid?

Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det, dette med å ha dyr. Hvor betydningsfullt det kan være, enten man har hund, driver med hest eller har katt og kaniner, eller kanskje katten inntar gardiner og det blir liv i stua eller den haster smidig over et gårdstun, med kanskje hest i stallen. Slike katter ligger gjerne på hesteryggen. Dyrene har glede av hverandre, slik jeg har glede av dem.

Det er dette livet som er så godt å leve med dyr. De er så ukompliserte på mange måter, selv om de er unike hver og en. Dyr beriker livet mitt, og gjør meg faktisk mer sosial. Møter jeg noen med hund, kan vi dele en interesse, en erfaring og en egen livskvalitet. Mange sykehjem holder katt for å gi livsverdi til de gamle. Det finnes terapi-hunder i flere norske hjem. Noen institusjoner og sykehus tilbyr hesteterapi for psykiatriske pasienter.

Jeg har selv ridd på sykehus. Det gav meg en helt unik kroppsopplevelse, mer spesifikk en følelse av harmoni jeg ikke opplever ved annen kroppskontakt som er komplisert og vanskelig for meg. Med hesten, var det bare godt. Knegg, vi utvikler et språk, oss dyr og mennesker imellom. I denne relasjonen og kommunikasjonen kan sorg og smil trygt få uttrykke seg, lei seg eller blid.