Når man har et usynlig handikap som Asperger kan føles som, og er perfeksjonist eller har et selvpålagt prestasjonsbehov, gjelder det å ha en omgangskrets som ser de positive egenskapene sine. Asperger speiler på en måte selvbildet mitt der det som er positivt med å ha Asperger reflekterer seg. Venner som ser det samme, forsterker selvtilliten min. Dette skal jeg forsøke å skildre og dermed hedre i dag.
Når jeg leser lister over positive symptomer på syndromet, tilstanden og diagnosen, føler jeg meg altså litt mer verdt. For selv om det er en del utfordringer med å leve med Asperger, har jeg egenskaper noen holder ad. Det kan være at jeg er utholdende, legger merke til detaljer og er ærlig. Å ha en venn som peker på disse egenskapene, er gull verdt.
Jeg er derfor så takknemlig for at jeg har venner som driver med foto og skriving som meg, som likevel og kanskje nettopp derfor synes mitt perspektiv er godt. At jeg ser noe andre ikke ser og at det beriker dem, på et vis – mitt vis. At jeg klarer å formidle følelser i bilder og ord på en idiosynkratisk (egenartet) måte. Det at jeg kan ha klart å velge rett bildeutsnitt, tatt et interessant perspektiv og skrevet den ene gode teksten etter den andre – utav kanskje ingenting, for andre.
Og om jeg ikke produserer en dag, så er det for disse vennene mine helt greit. De vet jeg kan, jeg må bare få hente meg inn, trekke meg tilbake, kanskje også tilbake fra hele relasjonen en periode. Når jeg føler at jeg svikter og feiler, finnes det heldigvis venner som synes det er helt innafor å ta det med ro en dag. Takk og heia dem!
aspergerinformator.com 
Ekte venner er gull verdt!
LikerLikt av 1 person