Livets vann

Jeg har mange ganger, fler enn jeg kan telle på hendene, følt meg utenfor. Hvert eneste år. Men jeg er som andre mennesker, trenger mat og vann for å overleve. Det har bare fått noen anorektiske retningslinjer rundt seg.

Med Asperger syndrom er rutine og forutsigbarhet veldig viktig. Det setter rammer for hvordan jeg lever og hvordan du, uten å bli skjelt ut eller avvist, kan leve sammen med meg. Slik at vi sammen kan drikke av livets vann, uten å kaste skyllebøtte på hverandre.

Det er nemlig det som skjer av og til. Jeg blir så sint! Jeg kaller deg ting. Men jeg har bare «vannskrekk» mot livet vårt. Elementer livet MÅ inneholde, prøver jeg å unngå. Det vanlige livet er for stort for meg og jeg slåss med en paraply og slagstøvler. Men inni meg, er jeg bare en sårbar liten fugl, mens du nipper til en dråpe i havet.