Asperger i butikken

Asperger er ingen hindring for å handle. Men noen kan slite med å strukturere seg, eller synes valg er vanskelige. Jeg har ikke stort å handle, men pleier å se gjennom kundeavisen på nett før jeg går i butikken. Da vet jeg hva som venter meg.

Jeg husker, tidligere år, at det var veldig vanskelig for meg å kjøpe yoghurt. Jeg klarte det, gjennom å eliminere vekk alternativer med mer kalorier enn andre. Det gav et sorteringssystem som fungerte som svart og hvitt. Like tydelig.

Ellers, er det ganske vanskelig å kjøpe yoghurt. Noen yoghurter har både jordbær og appelsin i en og samme boks. Noen har vanilje og blåbær. Andre er bare blåbær. Og jeg kjenner på en angst mens jeg skriver dette, fordi jeg synes mulighetene er vanskelige å håndtere.

Jeg kan også bruke pris til å sortere. Dyrt eller billig, kan være en rettesnor. Men det kan også forvirre litt, da noen av billigmerkene ikke er like god kvalitet så jeg ikke bare kan ta det billigste av alt. Søren klype!

Den første turen i butikken på flere år, var nå på mandag 4. juni. Jeg skjønner ærlig talt ikke det hyggelige med å gå i butikken. Jeg blir så sliten og lei meg! Jeg sa to ganger at jeg er fornøyd og klar til å betale før vi kom oss ut. Jeg kom ut med en pakke hundeposer til 8 kroner. Jeg stresset i kassen og sa nei til kvittering for å slippe enda en bevegelse med hånden min mellom hans.

Jeg var i overkant stresset og hadde passert både hunder og barnevogner og tenkte: Hvordan fungere i dette kaoset? Hvordan navigere? Hvordan føle velbehaget andre kjenner på? Jeg vil jo handle problemfritt jeg også.

Oppsummert opplevelse: Det bråkte og var grønnkledde over alt – les Kiwi minipris, Og nei, jeg klarer ikke si bare Kiwi inni meg, inni meg assosierer jeg til reklame-mantraet. Mini-pris. (Og det er ikke sant engang. Flere andre kjeder er rimeligere.)

Heldigvis har jeg mennesker som ivaretar og hjelper meg å håndtere sånt stress. Jeg klarer meg, på den ene eller andre måten. Mye av stresset og angsten og uroen biter jeg i meg, tier stille om, men jeg vet at selv om jeg føler meg elendig er det andre som setter pris på at jeg gjennomfører på tross av og mestrer. Det hjelper meg å være sammen i kaoset. På mandag kjøper jeg q-tips! Rett inn, rett ut – tilbake som en velproporsjonert boomerang!