Mange med Asperger er opptatt av tid. Det handler mye om å være presis og punktlig, holde tiden og være der man skal til avtalt tid. Man kan bli stresset og vippet av pinnen hvis avtaler brytes og tidsplanen brytes.
I tillegg, har jeg en angst som gjør at jeg vil stoppe tiden. Det går altfor fort i samfunnet vårt! Jeg bruker fotografiapparatet til å stoppe sekundene og bevare dem. Jeg fryser minner, omskaper de til bilder og håper de lever evig. I alle fall til neste sommer så jeg ikke blir så kald når høsten legger sitt tynnslitte løvverk over meg.
Jeg tar tiden på meg selv, mens jeg løper om kapp med demoner, diagnoser og livet. Årstidene løper og blomstene blomstrer av, frør seg. Jeg måler hvor lang tid det tar å drikke, å spise, å skrive et dikt, å sove. Og så sover jeg litt til, løper på utpust i drømmeverden og erobrer en vår, en sommer, et år, et helt land med diktene mine. (Det er jo lov å drømme.)
Dette virker mer som personlige, subjektive refleksjoner enn informasjon om Aspergers syndrom, slik bloggtittelen angir. Ikke noe galt i personlige refleksjoner altså, men så var det dette med klarspråk og å kalle tingene ved sitt rette navn, som man logisk sett skulle forvente at aspergere var mer oppmerksom på…
LikerLiker
Jada, innlegget er derfor kategorisert som tilleggsvansker i tillegg. Hvis du leser på siden «about» ser du at begge deler blir skrevet om her. Bare å si fra hvis det fortsatt er uklart for deg.
LikerLiker
Også er det en blogg, ikke en nettside, blogger er mye personlige erfaringer ofte. Lurer du på mer, send meg en e-post på helenelar@gmail.com
LikerLiker