«Repeterende leker eller helt sjef, en slags erfaringsbank til erindring.»
Hilsen Helene Aspergerinformator.
Det er ikke så lett å være barn med større behov for forutsigbarhet enn andre. Noen ganger ender det med å leke gjemsel. Skal vi leke gjemsel, mamma? Jeg gjemmer meg under dyna og hun later som hun ikke ser meg, setter seg mykt oppå meg og spør høyt: Hvor er Helene?
Det var så fantastisk gøy og trygt å leke denne leken. Vi lekte på repeat. Problemet oppstod aldri der hjemme. Men på skolen var det mer kompliserte leker, kanskje katt og mus der jeg alltid ble musa, eller sisten der jeg litt klossete og tregt løp etter de andre barna.
Nei, det var overhodet ikke gøy. Det var ikke som å leke med mamma og pappa, de samme reparerende lekene. Jeg husker sangen om Tre elefanter som kom marsjerende og Ti små kinesere. Jeg elsket å leke med mamma.
Jeg vokste til, ble vant til setningen «Skal vi leke?» og lærte å leke litt utenfor hjemmet også. Med yngre barn først og fremst vel og merke! Jeg var kanskje litt sjefete. Helene The Boss? Flere med Asperger forsøker å skaffe seg kontroll over leken, og inntar lederrollen og tar over styringen.
aspergerinformator.com 