sosialt

Folk er rare

Maj Britt Andersen (født 15. november 1956 i Østre Toten) er en norsk sanger og artist. Hun er mest kjent for sine mange plater for barn. Hun er søster av Inger Lise Rypdal. Hun har laget sangen Folk er rare. Jeg liker det coveret, der hun sitter på en benk og sitter og ser på alle de rare menneskene. Slik sitter jeg på sidelinjen og observer menneskers matvaner.

Mat er jo en nødvendighet og også noe mange mennesker koser seg med. Likevel, er folk veldig opptatt av å uttrykke at de er mette og at for eksempel en sjokolade er for stor, et kakestykke for mektig og en porsjon middag for mye for én. Det er veldig forvirrende for meg, at de som nettopp har sagt at de er så sultne, synes det som er beregnet for ett menneske er for mye for dem. Da skjønner jeg ingenting!

Andre rare, selvmotsigende ting mennesker driver og sier handler om været. Nå i sommer, var det veldig varmt. Da klaget de over det fine været. Men da det kom litt skyer for sola, var det galt. Alle disse sitatene jeg observerer, gjør det vanskelig for meg å vite hva jeg kan si.

Jeg blir redd for å si feil, fordi rett og galt varierer sånn, selv med disse to enkle, åpenbare eksemplene. Bare tenk: I det ene øyeblikket er det høflig å være sulten, i det neste er det mer adekvat å bli forsynt av en bitteliten, mikroskopisk kakebit. Og kommer det et etterlengtet regnskyll, kan noen bli sinte om jeg sier det var deilig. Da ville de ikke bli våte, selv om de nettopp hadde sagt at jorda var knusktørr, brannfarlig og vi trengte en byge.

Jeg oppsummerer som i sangen: Folk (flest) er rare. Jeg observerer dem her og der jeg kjenner at kommunikasjon er en spesiell balansegang for meg. Det er som om jeg var fra annerledesland. Som en turist knekker jeg lokale koder. Folk er….

unormal1BLOGGfolkerrare

Reklame

En kommentar om “Folk er rare

  1. Det du skriver her minner meg om en hendelse fra et aspergertreff i kommunal regi. Jeg var innom der et par ganger, og møtte noen skikkelige «Elling» – typer. En av dem fortalte noen historier fra barndom/oppvekst, og min umiddelbare respons var: «Men har du ikke lært å forsvare deg (verbalt)?» Det hadde han ikke, og jeg går ikke på aspergertreff mer.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s