Hvis du søker litt på nett, finner du betegnelsen meltdown. Kanskje har du blitt litt skremt. Meltdown er noe vi på autismespekteret noen ganger opplever. Ikke alle, noen klarer å si stopp før det renner over, men meltdown er en form for sammenbrudd.
Meltdowns kommer gjerne når jeg er stresset og blir enten overrasket eller irritert. Det kan komme et aggresjonsanfall der jeg velter stoler og bord eller jeg kan begynne å gråte. Men jeg er ikke farlig, selv om det hele kan se ganske dramatisk og malplasert ut.
Når jeg opplever en meltdown, kjenner jeg meg både utladet og lettet etterpå. Selvfølgelig blir jeg noen ganger også flau og skamfull, men utbruddet var en nødvendighet for at jeg skulle klare å hente meg inn og «være normal igjen». Vi fortsetter som før etter det lille brå utfallet, hvis vi forstår og respekterer hverandre.
Det er håp. Tenk på meltdown som en pauseknapp der alt stopper opp, møter veggen og sakter akterut. Det handler om å trykke play igjen, snakke sammen og gå videre.
aspergerinformator.com 
Dette kan skje med oss alle 🙂 men jeg skjønner at det kanskje er litt mer intenst for de med diagnose
LikerLikt av 1 person
Jeg kan også få sånne perioder. Jeg har ikke diagnose i autismespekteret, men de gangene jeg møter motgang eller håpet brister (spesielt i saker/utfordringer som gjelder min eldste gutt) da opplever jeg at ting renner ut i sanden eller smelter (melt) og renner bort (les: smelter bort). Alt har vært forgjeves. Bare at hos meg blir det benevnt som nedtur.
Når det er sagt, så liker jeg ikke ordet nedtur. Det virker så endelig.
Vet ikke om det gir noen som helst mening. Jeg er forvirret og skuffet over tingenes tilstand akkurat nå. For å bruke ett annet uttrykk/metafor: jeg er kjerringa mot strømmen og seiler i motvind 🙂
Så jeg tenker: vinden må snu og jeg får slå av strømmen kanskje.
LikerLiker