Noen syns jeg er så blid hele tiden. Andre syns jeg blir urimelig krass og sinna. Begge deler er faktisk sant. Jeg holder sinne tilbake og smiler og ler der jeg egentlig er kjempetrist og frustrert. Jeg skammer meg for å ha behov for å si hva jeg mener, men samtidig renner det noen ganger ut av meg som et skikkelig regnvær. Et slik som skaper flom og rammet sørlandet forrige helg.
Når man har en tilstand på autismespekteret, opplever man kanskje mer enn andre å bli misforstått. Det at jeg smiler for eksempel, sender feil signaler ut. Men jeg orker ikke spørsmålene som kommer til et trist ansikt.
Og samtidig med dette, er det veldig vanskelig for meg å lyve. Hvis noen spør meg hvordan jeg har det, avviser jeg dem ofte fordi jeg jo ikke kan si sannheten og ikke klarer å si «bra» når det ikke er sant. Jeg sier da at jeg ikke vil snakke eller at de ikke har noe med det. Da tror de jeg er sint. Derfor oppleves jeg som sintere enn de andre menneskene de omgås daglig. Som ville blomster er det stygt eller vakkert. Jeg.
aspergerinformator.com 