Perfekte piloter

Jeg satt en kveld litt frynsete i kantene med håret til alle kanter ut av flettene de var forsøkt samlet i. Så kom en reklame på radioen for utdanning av piloter. Jeg tenkte det er det uoppnåelig perfekte. Jeg har verken syn er psyke til å være pilot. Men jeg kan vise vei.

Jeg tar deg med gjennom skoger av usikkerhet og hav med tvil. Munnen min er en eplebåt. Det røde, syrlige skallet er leppene mine og jeg snakker hvitt til deg. Riktig nok mest med fingertuppene, men båten er med på seilaset.

Liker du epler eller båter eller begge deler? Det er ganske fint å være en eplebåt. Jeg trenger ikke styre de største skutene eller enda større, flyene på himmelen da. Det er ikke så mye som står og faller på meg, og det er jeg helt avhengig av – et minimum av forventing. Jeg sliter med selvbildet, men det er ikke alltid jeg ser meg som dårlig eller mindreverdig – bare annerledes.

Følelsen av å være annerledes, er det mange med autismeforstyrrelse som føler på. Føler du med oss? Du er nemlig et unikt individ akkurat som oss, enten du er perfekt pilot eller påpasselig pappa med evne til å vise medfølelse og påvirke oss til å føle oss bedre eller verre. Jeg tenker på sommerfugleffekten. Det er høst, men et annet sted i verden, slår den sitt vingeslag.