asperger syndrom

Hvis ikke, er jeg ikke et menneske

Noen tror at alle med Asperger syndrom er ganske like. De tar heldigvis litt feil, for vi er ulike som alle andre mennesker. Hadde jeg bare vært Asperger, hadde jeg ikke vært et menneske men i stedet et syndrom. Hvis jeg ikke sier fra når noen setter andre med autisme i bås, er jeg ikke et menneske og jeg er med på å bygge under den empatiløse fordommen. Den om at vi ikke har empati, er roboter osv.

Det er ikke sånn det er. Som MENNESKE med Asperger syndrom, har jeg noen trekk som jeg kan kjenne igjen hos andre med samme diagnose. Men vi har også motsetninger. For eksempel er det et vidt spenn i hva vi er flinke til. Mens jeg kan skrive, er det andre som er musikalske eller ekstremt flinke til å tegne.

Noen er lammet av angsten som en tilleggsvanske, mens andre er utadvendte og gir komplimenter til fremmede på butikken og slår av en prat på bussholdeplassen, eller kanskje holder et foredrag eller en konsert. Men også disse som er utadvendte i noen sammenhenger, trenger pauser der de kanskje isolerer seg, stenger lyder og inntrykk ute eller rett og slett sover av utmattelse.

Ser jeg ikke dette, den store variasjonen, og forstår jeg ikke dette, den samme vide observasjonen, benekter jeg at vi er menneskelige. Det holder jeg meg for god til; På vegne av alle på autismespekteret: Ja, respekt for individet.

Reklamer

3 kommentarer om “Hvis ikke, er jeg ikke et menneske

  1. Viktig presisering, det, for jeg tror at medisinske fagfolk, spesielt, ser for seg en slags stereotyp greie der, at de forventer en som ihvertfall ikke er som meg. Diagnoser er jo til der for å få den hjelpen man måtte trenge, ikke for å sette folk i en bås. Jeg ser ihvertfall på meg selv som noenlunde utadvendt, men jeg kan fort misforstå noe, og blir fort sliten og trenger mye hvile.

    Liker

  2. Apropo musikalitet, jeg pleide som ungdom å sette et stearinlys på pianoet hvis strømmen hadde gått på grunn av tordenvær, fordi at da ble det så velsignet stille i huset, all summing fra ledninger og elektriske ting, sånn som kjøleskap og fryser, de ble borte. En nydelig stund, sammen med klassisk musikk, og da gjerne Grieg, eller Beethoven med måneskinnsonaten. Grieg med ensom vandrer, eller ofte også denne: https://www.youtube.com/watch?v=BVUpH_GnuzM Og samtidig, da, fordi strømmen altså var borte, så laget det jo en litt mystisk stemning i huset, en stemning skapt for å «hylle» de spøkelsene som vokteren hører, ser eller på annet vis oppfatter at er tilstede.

    Liker

  3. Jeg ser for meg en kjempestor paraply som kan hete autisme. Under den er det en vrimmel av forskjellige grupper, deriblant Aspergergruppa. Men den igjen inneholder en ny vrimmel av forskjellighet. Enkelte ting er felles for dem i gruppa, andre ting varierer minst like mye som i samfunnet ellers. – Synes du jeg er på ville veier, Helene?

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s