asperger syndrom

Skjult kjerne

Som kvinne med Asperger syndrom, har jeg blitt mye misforstått. Jeg hadde ord, bevegelser, uttrykk som bare var en konsekvens av en skjult kjerne. Noe ingen så. Noen ingen kunne se. Noe jeg ikke kunne vise frem. For jeg visste ikke hva det var, den dagen jeg fylte ut et spørreskjema som skulle være første ledd i å avdekke nettopp Asperger syndrom.

Jeg var ikke psykotisk. Hva var jeg da? Det spurte psykologen meg om. Hun stod med en bunke papirer i hendene, knuget seg til dem som om hun eide hele sannheten. Som om hun eide meg, en ulydig hund, som hun ikke visste hvordan hun skulle definere: enda.

Jeg håper at åpenhet gjør det lettere å åpne den skjulte kjerne. At vi tør å vise oss frem akkurat som vi er. At vi kanskje tør drite litt i det pliktoppfyllende som mange av oss med diagnose er så bundet til. Regler er alfa omega for meg, og å bryte dem skaper et kaos uten like. Jeg husker i åttendeklasse på ungdomsskolen. Alle de andre elevene i klassen lot som om de glemte at det var to skoletimer gym fra klokken 13.15 til nærmere tre, og gikk hjem. Jeg ble stående og vente på læreren som fant bare en eneste elev. Det var meg, som ikke turte å skulke. Det var jo forbudt. Hva ville mamma si? Eller Gud som jeg ikke visste om fantes?

Alt var så absolutt, som døden. Jeg følte at jeg døde om jeg brøt en regel. Likevel bryter jeg noen som voksen, og det blir også en del av min identitet og mitt ansikt utad. Det inni meg, er likevel en skjult kjerne. Jeg håper jeg klarer å forklare det en dag. Det jeg bærer på. For noe er det vel inni meg? Jeg føler meg noen ganger som et tomt skall, men vet så godt at det bor et menneske inni meg også. Det med empatiløs er bare vrøvl – og ren og skjær misforståelse av et allerede misforstått individ.

Reklamer

En kommentar om “Skjult kjerne

  1. Jeg blir fremdeles forvirret av diagnosen, selv om jeg jo også ser at den stemmer aldeles utmerket. Men det jeg blir forvirret av, er hva andre ikke ser av den, så det er virkelig som en skjult kjerne. Og så hører vi liksom ikke til noen steder. Ja, det er en annerledeshet i hjernen, og ja, den påvirker det mentale. Men nei, det er ingen psykisk utviklingshemming, selv om det er psykisk, og selv om det hemmer…… skjønn det språket den som vil….. sånn at båsen finnes liksom ikke der, men er der dog allikevel. Og så er det det med autisme, da, om det faktisk hører innunder autisme eller ei….. fordi at for noen med asperger, så skyr de begrepet autist. Men asperger syndrom hører jo innunder autismespekterforstyrrelser, sånn at da ER det jo allikevel autisme, dog i noens bevissthet og verden allikevel ikke. Så det hender jo vitterlig at jeg ønsker stempelet asperger syndrom dit peppern gror, ja…….. Samtidig så er jeg glad for diagnosene mine, også, for uten asperger diagnosen min og de andre diagnosene mine, så ville jeg ikke fått den hjelpa jeg trenger i hverdagen. Men enkelt skal det ikke være, med det stempelet, nei. ❤

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s