En øvelse i ensomhet

Tidlig krøkes. Det å være et barn som ikke har venner. Det å tro verden faller sammen hvis man ikke er populær. Det å se at andre får nye venner, i stedet for en selv. Når noen ber deg om å få tilbake halvdelen av bestevennsmykket.

Det å ikke bli inivitert. Det å aldri være på en hjemme-alene-fest. Men alt dette har gjort meg sterk i meg selv. Eller sterk svak om du vil. Altså kunne håndtere det å være alene, ikke ha kjæreste, ikke ha venner på besøk, og likevel ikke føle seg alene. For jeg har et kreativt sinn som tar meg med på reiser i fantasien og drømmer i natten.

Jeg er høyt oppe og langt nede. Alt skjer inni meg, spiller seg ut. Et romantisk drama, oppdiktet og konstruert. Som en kinofilm, kanksje til terningkast fem med Hugh Grant. Jeg ser for meg overskriften som en filmomtale i Dagbladet. Jeg smiler. Jeg kan dette så godt, min egen historie og øvelse i ensomhet!