Hverdag

Alderdom

Hunden min har blitt eldre. Vi kan snakke om det, for vi vet at hunder har vi på lånt tid. Men når det kommer til oss menneskene, er det litt tabu. Vi vil ikke snakke om det, håret som blir grått, kroppene som blir skjørere, rynkene i fjeset, men jeg ser det. Jeg ser at menneskene jeg er glad i, er annerledes nå enn da jeg ble innlagt i november 2006.

Når vi snakker sammen, kan jeg merke at vi har erfaringer vi aldri hadde trodd vi skulle få, som nesten har tatt livet av meg. Likevel, er det de andre jeg er redd for. Foreldrene mine som blir eldre. Vil de forlate meg? Får de en sykdom som korter ned livet deres eller alderdommen kommer bråere?

Jeg stryker hunden min over brystet mens høsten samler oss inne, med sitt fargerike men kalde ytre. Hun har en kul. Hun er kul.

naturligvis1BLOGG

Reklamer

En kommentar om “Alderdom

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s