Jeg har lest denne boken, utgitt på SPISS forlag (lesereksemplar) skrevet av Torill Fjæran-Granum med et fagfolkperspektiv og Caroline Engh Persson med foreldrebriller.
Boken har to hoveddeler. Den første delen har faglig utgangspunkt som beskriver hva PDA er, nemlig ekstrem kravavvisning der personen med PDA stritter i mot ved møte med krav og til og med forventninger og om hvordan PDA skiller seg fra autismespektertilstander ellers.
Boken har ikke møtt veggen. Personene bak boka gir ikke opp. De tilrettelegger. De ser på hvilke strategier det er lurt å bruke når man støtter personer med PDA. I bokens andre del får vi en families historie og blir kjent med «Henrik» fra han kom til verden til han, er 11 år som han er i skrivende stund. Vi får møte en gutt med utfordringer, men også sjarme og smil. Caroline kommer med råd til hvordan man kan være ovenfor en person med PDA, både som foreldre, lærere og ansatte i BUP.
Jeg tenker at tilpasning er ordet. Jeg kjenner meg igjen i mange av eksemplene der PDA viser seg synlig, som når jeg blir spurt om min personlige mening. Jeg lukker meg ned og skriker stygge ord. Det gjør vondt. Jeg har ikke PDA, men jeg kjenner på sårbarheten noen av oss med ande autismetilstander er rammet av.
Boka er en vekker og viser oss noe som ikke er så kjent i Norge, men en diagnose i Storbritannia og noen andre land. Jeg tenker boka er viktig utforskning og bidrag i autismedebatten. God lesning!
Bakerst i boka finner du kartleggingsverktøy du kan bruke om du mistenker PDA hos deg selv eller noen du er glad og/eller arbeider med. Å utforske tematikken, åpner for mangfoldet på autismespekteret. Det er varianter, og versjonene må møtes der de befinner seg for at flest mulig skal få god oppvekst og adekvat utdanning. Det er ikke så lett å være på skolen med oppgaver man må besvare og kanskje ubetinget ros som man ikke forstår, hvis man har PDA.
aspergerinformator.com 