Funksjonsnivå · Hverdag

Å si opp hjemmehjelpen

Jeg er et selvstendig individ med behov for kontroll. Jeg har tidligere skrevet om å ha hjemmehjelp. Men fjerde januar sa jeg opp avtalen om hjemmehjelp – en tjeneste jeg har hatt på fredager. Jeg vil vaske selv og spare pengene til noe jeg har lyst til å bruke dem på. Jeg vil ha kontrollen.

Er det så enkelt? Nei, det er det ikke. Det å si fra seg en hjelp noen har tenkt at du trenger, krever stort mot. Man må bryte ut av sirkelen, rutinen, og ta fysisk grep. Det er også veldig viktig at jeg vasker godt siden mange har leiligheten min som sin arbeidsplass, og jeg har ikke så mye rengjøringserfaring. Men jeg er veldig pålitelig og punktlig.

Jeg føler at jeg, med å si opp, gir hjemmehjelpen bedre tid hos de som trenger det mer enn meg. Det betyr ikke at det var feil å gi meg hjemmehjelp, men at det er noe jeg setter alle kluter til for å unngå at noen må gjøre for meg. Jeg vil ikke være en belastning. Der skulle kanskje ikke skoen trykket. Jeg skulle kanskje følt meg verdig hjelpen. Men det gjør jeg ikke, og da velger jeg å gjøre det beste ut av det. Jeg vasker rent bord.

Jeg synes jeg er flink, tross alt. Jeg går på hver torsdag med stort pågangsmot, støvsuger og jif-mopp. Jeg har et system i hodet med rekkefølgen på støvsuging, tørking av støv, gulvvask og vask av baderom. Med et slikt innebygd system blir jeg en vaskende robot.

Reklamer

2 kommentarer om “Å si opp hjemmehjelpen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s