Hverdag

Spesielle (hver)dager som tradisjon

Noen med Asperger, liker ikke de annerledes dagene. Men andre igjen, elsker dem. For de av oss som liker bursdager og jul og sånn, tror jeg det handler mye om tradisjonene vi lager oss for anledningen.

Min aller beste pappa fyller år, og jeg feirer. Som alltid. Kaffe serveres. Brus drikkes. Jeg forsikrer meg om at han får kake eller noe annet godt. Jeg har kjøpt inn presanger. Alt er som det skal være. Slik det alltid har vært. Denne boblende gleden inni meg som viser hvor glad jeg er for å få være akkurat datteren hans. Hurra!

Det holder egentlig å si «Hurra». Jeg tror alle vet hvor stolt jeg er over han. Jeg trenger ikke utbrodere. Men jeg kan jo si, at dagen hans begynner med en melding fra meg. Kanskje kaffe på senga fra mamma. Tur med hunden, som trofast følger på. Besøk og slikt hjemme hos meg, vi koser oss i det nære. Åpne. Klemme. Smile. Svelge. Alt har et system. Systemet samvær, konseptet bursdag, tradisjon tro(fast).

Vi kunne sikkert vært en hel gjeng i dag, men jeg er ikke i form til store sosiale sammenkomster uten at det kanskje, dessverre vil ende i en katastrofe. Jeg er ikke så sterk inni meg enda. Jeg har nok med det lille, nære som blir det elskverdige svære. Så –  med meg feirer vi i det små. En av de aller viktigste personene i livet mitt feires nå. Gratulerer, Pappa!

Hurra.

Reklamer

2 kommentarer om “Spesielle (hver)dager som tradisjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s