Jeg har lest Berøring av psykolog Peder Kjøs, PAX forlag 2018 (anmeldereksemplar). Og jeg skal si deg en personlig hemmelighet jeg bærer på. Noe jeg synes er unikt og fint med psykologene som setter seg ved tastaturet:
Det er noe med disse psykologene som gjør at jeg kjenner meg hjemme, som invitert hjem til dem, at jeg på en måte kommer innunder huden på noen som til vanlig sitter på den andre siden av bordet enn meg og ikke viser sine egne følelser. De jeg ikke vet noe særlig om. Det er jo jeg som snakker.
Men noen psykologer deler tankene sine i litteratur og tv. Jeg åpner boken med et glass drikke, klar til å bli sittende en stund. Leppene mine treffer plastkoppen og jeg minner meg selv om at jeg fortsatt bare er pasienten, ikke en likeverdig gjest. Likevel kjenner jeg meg litt hjemme, på hils og klar for smalltalk – når jeg har lest Peder sine tanker om berøring.
Og det er jo nettopp dette boka tar opp tenker jeg. Vi berører og blir berørt. Sånn kan tanker og følelser forkledd som tekst treffe meg. Men boka forteller også om den fysiske berøringen. Gjennom berøring organiserer og justerer vi oss selv og hverandre. Jeg tenker på hvor mye nærmere jeg har kommet de behandlerne som har tatt meg solid i hånda enn de som bare har nikket svakt på avstand.
Peder treffer meg. Med skildringer av en klients hender. Sånn åpner han boka. De er ikke egentlig vakre. De har blitt skadet, i en mobbehistorie. Peder blir berørt, men kan ikke trekke seg helt vekk selv om han kjenner det vonde. Ei heller kysse henne for å gjøre opp for smerten hun har følt. Det ville vært et overgrep.
Boka plasserer berøring i et historisk perspektiv med historier fra Bibelen som referanse. Selv om betraktningene er store, klarer han å gjøre dem relevante for meg. Forsoninger begynner med at en tar på en annen, sier Peder. Nå tar jeg på deg som leser i fantasien min, et lite, forsiktig stryk over kinnet. Boka anbefales, for alle som våger å åpne opp for å bli berørt og å kjenne hvor grensene går og burde gå. Det burde vi føle på alle sammen.