Det er langfredag. Verden står stille. Noen sørger. Noen spiser marsipan. Noen teller kaloriene i marsipanen. Noen teller på fingrene. Bare en, ikke to, ikke tre synges i radioen. Eller på Spotify.
Det er noe med høytidene jeg liker, men det er vanskelig at hverdagen tar pause for så fort jeg blir vant til oppholdet, kommer hverdagen tilbake. Dette er litt vanskelig å skrive om, fordi det bryter med folks intuisjon og antakelser.
Det er ferie og Helene koser seg vel, det er det man antar. Og da er det vanskelig å si hvordan det er, at det egentlig er en kamp for å overleve hver eneste dag, inni meg. Men ferie er litt fint også, jeg rekker å reflektere over dette livet jeg har fått, på innpust. Påsken opptrer derpå som noen av hverdagene mine. De er et avbrekk, les helligdager, men likevel en fortsettelse va det vanlige livet. Jeg holder ut.
Jeg er fri. Jeg er glad.
aspergerinformator.com 