asperger syndrom

Menneskeliggjort

Hvis jeg var superwoman skulle jeg fly gjennom vinduet, ut i gresset, over sjøen, inn over strendene og svalbarene og over hustak og skyskrapere, hoppe fra bro til bro. Men jeg er ikke superwoman, jeg er Helene. Hun derre som jobber så hardt bare for å leve. Med menneskelige behov som hun undertrykker.

Og der kommer menneskene rundt meg inn i bildet, med mat og husly. De vil så gjerne at jeg skal klare å ta vare på meg selv. At jeg skal spise. At jeg skal unngå de verste konfliktene og selvskadingen. At jeg skal leve som et normalt menneske. Med menneskelige behov og et stigende funksjonsnivå. Og med drømmer.

Det er menneskelig å ha håp for framtiden og drømmer ytterst i horisonten. Jeg snur meg rundt, svever litt mellom sengen og sofaen og skjønner så godt, jeg er ikke superwoman som for eksempel flyr eller er verdensmester i jobben sin. Mange med Asperger har nok med å leve, uten å mestre en alminnelig jobb. Det hadde likevel vært superkult om jeg en dag får en jobb, for det å mestre hverdagen sin er også en menneskelig frynsegode og et behov.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s