Nye behandlere

I psykiatrien, er det slik at det er litt gjennomtrekk, som i andre yrker og arbeidsplasser. Det som er synd, er at mange pasienter i psykiatrien nettopp er sårbare for utskiftninger og responderer godt på mer stabile relasjoner. Når man stadig må bytte behandler, blir det vanskelig å få til en kontinuerlig god behandling. Teksten fortsetter under bildet.

I dag har jeg vært hos ny vedtaksansvarlig på DPS (distriktpsykiatrisk senter, poliklinikk). Jeg var spent. Jeg var engstelig. Jeg var meg. Med mine utfordringer, min skepsis og min angst. Ville hun endre alt jeg er vant til? Eller ville hun endre meg? Ville hun synes jeg er en stor dritt?

Jeg vet ikke hva hun tenker. Det er det som er så vanskelig med profesjonelle relasjoner. Man vet ikke hva den andre parten egentlig tenker og føler, i alle fall ikke bestandig. Men jeg tror hun blir her en stund, og jeg setter pris på at jeg ikke er et vikariat med kort sluttdato som de to foregående, det gir håp om litt stabilitet og et godt samarbeid. Jeg har fått ny time. Jeg er ikke gitt opp. Gir jeg opp? Nei, ikke enda. Vi er et team. Heia.