foto · Hverdag

Surrealistisk

Det er egentlig ganske underfundig dette livet, og at jeg lever nå føles surrealistisk. Jeg har jo prøvd å dø så mange ganger. Men kanskje har jeg egentlig prøv å leve, på en litt skrudd måte. Jeg er fortsatt kronisk suicidal og sporadisk impulsstyrt, men jeg er nå her. Det er jeg helt sikker på.

Hva skjer? spør noen på Facebook. Ingenting, svarer jeg. Men det de kanskje lurer på, er hva jeg driver med i hverdagslivet, ikke noe hokus pokus, men en interesse for meg og livet mitt. Så jeg skal forsøke å svare i dag, en gang for alle. Å fortelle er å leve og være interaktiv. Jeg sitter her, skriver med vennene mine og blogger om livet med litt vanskeligheter men også en stor livsglede knyttet til språket vårt – og bildespråket. Symbolverdi blir livsverdi. For:

Jeg samler jo på gode minner, fotograferer dem og noen ganger leker jeg meg, slik at en bil virkelig blir en lekebil i en parallell verden. God fornøyelse! Livet mitt er på noen nivåer fantasi, sier jeg med dett innledningsvis til denne avslutningen (og er helt gravalvorlig). Det handler om å samspille, med et språk (i alle former) andre forstår. Teksten fortsetter under bildet.

volksvagenINVERTBLOGG

Når man har Asperger, er det noen ganger slik at man kommuniserer på en idiosynkratisk (egenartet) måte, men jeg er opptatt av å bli forstått. Ved å kombinere skriftspråket med bilder og dele ivrig av personlige erfaringer, håper jeg å skape et samspill oss mennesker i mellom, for ja, vi lever her og nå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s