Hverdag

Klappe en hund

Jeg er veldig glad i dyr. Så glad at jeg bruker timene mine i behandling – der jeg også møtte opp i dag – til å fremme ønsket mitt om å eie en hund selv igjen, på daglig basis. Jeg vil så gjerne, men det er vanskelig å få «lov» siden jeg er arbeidsplassen til veldig mange mennesker.

På søndag, møtte jeg en langhåret dachs i skogholtet. Jeg pleier ikke klappe fremmede hunder, men hun så så søkende og glad ut der hun peste litt med åpen munn. Nesten som om hun lo til meg. Jeg ble sittende slik at hun valgte selv om hun ville komme bort.

Hun kom, jeg smilte og jeg sa hun var nydelig. For det var hun, og øyeblikket putter jeg inn i erfarings- og minnebanken. Jeg er fortsatt glad i dyr, selv om jeg ikke har noen dyr i leiligheten min fast. Jeg ble glad! Takk hundeeier, for at du stoppet opp så jeg og dachsen din fikk et intimt møte, en lykkestund som gjorde hele dagen min.

Dagen hadde enda en lykkestund. Hunden min, besøkte meg og lå i fanget mitt, i skyggen. Jeg klappet mykt. Avslutter innlegget med et bilde jeg tok på tettstedet frstival tidligere i sommer. Hunder er heldigvis en del av livet, her i Norge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s