tilleggsvansker

Å bli vurdert

Det er tirsdag 24. september. Jeg har grudd meg til denne dagen. Det er tid for ettårskontroll av tvangsparagrafen jeg lever med. Det er en tilnærming der jeg får lov å leve utenfor sykehus, der jeg må følge behandlingsopplegg og en del begrensinger for meg.

Det er også tre måneder til jul. Og jeg må si, at i år gleder jeg meg. Jeg vet ikke om jeg skal ha juletre, for det tar jo litt plass i en liten leilighet, men kanskje et lite et? Et som står og skinner. Jeg skal i alle fall ha julestjerna mi i vinduskarmen. Jeg fikk den i fjor, i fjor da jeg bodde delvis her i leiligheten min og delvis fortsatt på sykehuset. Jeg var her bare litt. I år skal jeg være her fullt. Det er i alle fall planen min.

Men planer forandrer seg. Noen ganger er jeg for syk til å gjennomføre alt jeg har tenkt. Andre ganger foretar jeg meg ting jeg ikke trodde jeg skulle få oppleve. Ting som andre tar for gitt, men som er en stor forskjell for meg fra det livet jeg levde. Innesperret og fastlåst. Bokstavlig talt. Og i dag ble tvangen som har som mål å redde livet mitt, vurdert og konkludert. Jeg er ikke fri, men jeg lever! (Noen ganger må man inngå kompromisser.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s