Jeg har alltid slitt med dette med hva som er lavtrykk og hva som er høytrykk, huske å skille, og å slå meg til ro med hva som er pent og dårlig vær. For for noen, er sikkert det dårlige været bra. Som at dyrket mark trenger vann (la det regne.)
Men jeg kan forstå dette med innevær, hvis man ikke har nok regntøy. Og nå regner det tanker i hodet mitt mens jeg ser for meg en regnfylt høst. Men det er vakkert også. Nyter ringene i vannet, som sirklene er årringer på en stubbe. Så dårlig? Jeg vet ikke.
Jeg liker ikke synsing og overfladisk prat, som at nå er det vel fint når været er fint, også stemmer det ikke med innsiden min. Sånne feilslåtte fraser. Setninger mennesker lirer av seg, med masse adjektiver som nydelig, deilig, fantastisk.
Jeg liker det konkrete. Det vi kan enes om. Som at det regner eller er opphold. Til og med har forsikringsselskapene gått ut med varsel om alt regnet som kommer i dag. Som at det er sol eller skyer, kan vi enes om. Som om det er snø eller bar bakke. På sistnevnte sitter en og betrakter alt dette, som livet på jorden kretser rundt. Derfor er også klimakrisen så viktig, siden vær er noe vi er avhengig av og ekstremværet kan være farlige signaler om en syk klode.
I dag regner det bøtter og kattunger. Mjau. Det blir vanskeligere å få med seg personalet ut på tur, enda det jo ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Og slik krangler hodet mitt og jeg kommer lett på kant av samfunnets normer. Det er jo drittvær, sier dem. (Jeg får bare kanskje gå tur i ettermiddag.)
aspergerinformator.com 