Hverdag

Å vente (på godt og vondt)

Advent er ventetid. Jeg venter på julen med alle lysene. Med pakkene under treet. Med familien rundt bordet. Men jeg er ikke sånn kjempegod på å vente, innvendig. Utad kan jeg virke ekstremt tålmodig, men på innsiden kribler det og jeg stresser i forhold til alt jeg ikke har oversikt over. Og slik uoversiktlig kan jo fremtiden være.

Derfor er jeg veldig her og nå. Jeg lager meg små mål, som å klare å fungere i boligen frem til julekonserten fredag. Deretter kommer neste mål, å klare meg bra nok til å feire litt av julen sammen med familien. Riktignok tilpasset og med personal, men likevel noe mye bedre enn å være på sykehus.

Jeg teller dagene frem til jul. Jeg teller skrittene jeg går inni leiligheten. Jeg teller antall ganger jeg takker Gud. Jeg teller i det hele tatt mye. Kanskje får jeg telle med, for noen i år? Ha en betydning når det vi venter på inntreffer, som julaften med familie. Jeg er et familiemedlem.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s