tilleggsvansker

Rykninger i ansiktet

Noen ganger, kommer vonde minner tilbake til meg. Her om dagen, kom jeg på perioden da jeg hadde rykninger i fjeset mitt, rett over munnen. Personalet på sykehuset jeg var innlagt på, kommenterte det hele tiden og jeg følte det bare ble verre. Dette var ukontrollerte bevegelser vi ikke vet hvor kom fra. Om det hadde med medisiner, psyken – kanksje angsten – eller næring eller hva som helst.

Det jeg vet, er at det var fryktelig for meg når jeg fikk kommentarer på det jeg følte meg maktesløs og hjelpeløs. Jeg var redd og utilpass. Og jeg ble mer utilpass av kommentarene. Jeg tror at noen ganger, holder det å stå i det. At man ikke trenger å bli påminnet det som ikke fungerer kontinuerlig.

Jeg rykker ut. Med å skrive dette innlegget. Så noen kanskje kan forstå, at det ikke alltid er nødvendig å påpeke feil ved en person. Vi føler på feilene våre og prøver å kamuflere dem. Når man ikke har kontroll, blir det ekstra vondt å bli sett med feilene sine.

Gjemmer ansiktet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s