Hverdag · tilleggsvansker

Ankerfestet

Når jeg har det vanskelig, er det viktig å kjenne tilhørighet. De siste dagene har jeg følt meg veldig ensom. Som om jeg ikke når opp på nivå med personalet som jobber med meg, og heller ikke er likeverdig vennene mine. Det er vonde følelser.

Jeg føler jeg svømmer på dypt vann (men jeg svømmer faktisk, jeg drukner ikke enda) og det er derfor jeg måtte fotografere dette ankeret. Foto og jeg hører sammen, og anker har en symbolverdi. Det å ha et anker, et holdepunkt. Identiteten min og familien min, samt stabile behandlingsrelasjoner, kan utgjøre et anker.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s