Hverdag

God fastelaven

I dag er det fastelaven, en dag jeg storkoste meg med boller med krem og melis på som barn. Det er ikke slik i livet til en anorektiker, men jeg gleder meg likevel over dagen. For jeg har minnene i hjertet mitt. Det å være sammen med de aller kjæreste.

I går ettermiddag satt jeg og mamma og pappa og så på bildene mine. Jeg smiler. Og i dag var jeg så heldig å få besøk av både nevø og niese, vi feiret ett års dag til yngstemann. Eller yngste jente, vil det si. Og alt dette er viktigere for meg enn å mestre bollene.

Selvsagt ville de rundt meg satt pris på om jeg tok tak og ble friskere, tok meg en bolle bokstavlig talt, men nå velger jeg å fokusere på å gjøre så godt jeg kan med det livet jeg har. For gaper jeg over for mye, er jeg redd jeg faller fra hverandre. Jeg velger altså livet, slik jeg kan klare å leve det. Vær så snill å akseptere meg.

Jeg feirer fastelaven i dag med å fotografere meg mett på fine inntrykk, som orkideen jeg fikk i går. Den lyser hvitt, som en diamant. Også er det alle fargene, de som jeg lar dryppe gjennom dråperiggen så jeg kan lage fargeglade «kunstverk», eller fotografier fra livet man ikke ser. Det er her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s