I går skrev jeg om sommer. Og om lyset. Jeg jakter noen ganger på lys i mørket også. Selv om mørket kjennes bekjent og trygt, kan det bli litt for dystert å gjemme seg bort. Det handler om å finne måter å lyse opp på. Som gatelysene over en mørklagt vei.
I dag var siste time med psykologen min. Psykiateren, en annen erfaren dame, overtar siden psykologen begynner i ny jobb, et annet sted. Det kommer til å bli mange tøffe timer, mens jeg kaver i mørket. Men menneskene som prøver å hjelpe meg, kan gi meg noen å dele lysglimt med. Og hjelpe meg å leve i det lyse (sommer på vent).
