Det er vår, og gåsunger titter frem. Det gjør også barn på vei hjem fra skolen. På fredag ble de litt for høylytte for meg, og jeg ble redd og sint. Det er ikke barnas skyld, men det velter en del følelser opp inni meg av barn. Jeg vet ikke om det er det at de er uvitende eller det at de tar så mye plass som velter meg. Barn trenger og barn får, oppmerksomhet og omsorg. De er ikke stille selv om omgivelsene kanskje trenger det, i alle fall ikke ute i vårgleden. De spretter rundt og opp og fram, som gåsunger på et tre. Jeg er lei meg for at jeg ikke taklet det så godt, samtidig som jeg prøver å godta mine egne følelser. For selv om følelsene mine er samfunnsmessig og feil etter sosiale normer, er de der. Boblende og påtrengende.
aspergerinformator.com 
Corona går ikke mellom Barn, eller fra Barn like ofte som ellers. Fordi vi blir født Troende, og konverterer til syndere. Voksne ER synderne dersom de ikke finner barnet i seg, og de er IKKE Troende ellers. Jeg som Asperger spreller ikke fordi jeg er barn, men pga smerten de vantro påfører meg. Jeg skriker ikke fordi jeg er sint, som et barn, men pga smerte. Vantro er IKKE Troende uansett hva de føler. Følelser kan kontrolleres av Gud og Jinn og Engler, og mennesker MÅ underkaste seg Allah. Det er ikke OK bare fordi man føler det.
LikerLiker