Holder det gående

Mye er stengt for tiden, men ikke bloggen min. Jeg åpner opp til litt av livet mitt, hver eneste dag. Bloggen min er en bro mellom meg og verden.

Fastlegen spurte meg i dag om jeg blogget eller om det var for mye annet nå. Og begge deler er egentlig ja. Det er mye annet som opptar hodet og følelsene mine, men jeg blogger og deler innlegget klokken 15. Hver dag. Jeg har ikke engang vurdert å endre på det. Det er en rutine, og en rutine jeg er stolt av.

Fastlegen sa at jeg ikke ligger på sofaen og ser på himmelen. Jeg både fotograferer, blogger, leser, holder meg oppdatert på nye bøker og går turer, sa han. Blant annet. Jeg er ikke på latsida. Jeg er ikke en unnasluntrer.

Men dagene er litt for lange og litt for vonde for meg, så jeg sover om formiddagene når jeg ikke er til behandling. Jeg behandler den tiden av døgnet med søvn.

Slik går dagene mine, med rutiner (litt færre enn når ting er normalt og åpent, som butikktur osv) og faste aktiviteter (bloggdeling, fotografering, tur, lesing på senga før jeg sovner). Jeg bygger en bro mellom meg og de jeg skriver til, et bindeledd. Takk for at det/jeg interesserer deg.