Mens mye ikke er lov, er det fortsatt lov å være ute om man holder avstand og andre råd og regler for hvordan man er rundt andre mennesker. I skogholtet der jeg går tur hver dag, er det flere å se enn normalt. Jeg er glad de kan komme seg ut selv om jeg kan synes det er litt utfordrende at nærmiljøet er i endring.
Men det er jo ikke en negativ endring, det går på en måte oppover med den fysiske helsen med mosjonen og også for psyken for de som kommer seg ut. Så, da er vi her ute, sammen og hver for oss. Psykisk og fysisk.
Jeg må lære meg å deale med forandring, og samtidig beholde min egen rutine med de faste turene i nærmiljøet. Min «modell» gjorde litt tidligere i korona-perioden et hopp der vi pleier å gå mens jeg gikk med kameraet. Det er håp, og kan kanskje bare gå oppover?
aspergerinformator.com 