Hverdag

Lange dager, korte pusterom

Det er langfredag i dag og mange kjenner på stillheten. Den stillheten kan være et pusterom mellom forpliktelsene vi har. Som for meg, blir det en pause uten behandlerne mine. Fastlegen på mandag andre påskedag, er utsatt til tirsdag. Det gjør at jeg kan hvile en dag til før jeg må stå opp for meg selv.

Samtidig er det ikke egentlige pusterom. Jeg har med meg de samme vanskene og tankene og følelsene som ellers. Kanskje også i større grad. Jeg er bekymret og utilpass. Jeg prøver å fylle dagene mine med mening (les: foto og sosialt på nett) imens og parallelt.

Mange med Asperger er grublere og bekymringsfulle, men ingen av oss er like. Akkurat som at nevrotypikere også er forskjellige. Noen greier å slappe helt av, i sin egen boble. Likevel tror jeg det er ganske typisk for oss med diagnose å undre oss. Jeg kunne ønske jeg klarte å BEundre meg selv i stedet. Virkelig være glad i den kroppen og det hodet jeg er født i og med. Men noen har godt selvbilde, andre dårlig.

Uansett må man holde ut, til syvende og sist – uavhengig av hvordan man ser på seg selv. Det er oss selv det står på. Den jobben kan ingen gjøre for meg, eller andre enn seg selv. Jeg jobber derfor aktivt med å reflektere og utfordre mitt eget tankesett. Selv om det er påske og korona. Det handler om å være i en prosess som menneske, og ikke bare lukke seg ned (selv om behandlerne holder påskestengt). Puster også ut, innimellom – med kameraet i hendene og håpet i hodet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s