bokanmeldse · tilleggsvansker

Vi nyttige unyttige

Jeg har lest Unyttig som en rose av Arnhild Lauveng. Jeg leste den også for ti-tolv år siden, og jeg likte den da også. Men nå har jeg virkelig innsikten til å forstå alle glimtene fra en avdeling. Jeg har vært der hun har vært. Og jeg er der hun var etterpå. Der man kan se tilbake. Nå har ikke jeg blitt frisk som Lauveng, men jeg har fått et liv utenfor sykehuset. Og det får meg til å tenke god være takknemlig.

Lauveng skriver reflektert rundt avdelingslivet, sykdomsbildet og yrket psykolog. Det handler om å verdifull. At alle kan gi noe. Selv om man er syk, har man verdi. Brennesle er mye mer nyttig enn roser, men rosene gjør oss glade. med sitt vakre utseende. Jeg er ikke vakker, men jeg kan brukes til glede gjennom det jeg er. Vi har verdi i lys av å være mennesker. Det er viktig å huske på. Og at pasienter også er mennesker, det synes som om det av og til er lett for ansatte å glemme bort. Jeg tror ikke de gjør det med vilje.

Boka har mange referanser
til litteratur og er en solid beretning Lauveng tar ikke lett på det og skriver ikke glansbilder. Hun skriver om slik det var og er, for henne. Og jeg føler meg som en venn som er så heldig å få høre på henne fortelle. Ærlig, pålitelig, sårt. Jeg smiler, når jeg lukker boka. Min historie er kanskje ikke bortkastet, den heller.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s