foto · Hverdag

Opp og «håp»

Det er i starten på en ny uke. Opp og hopp, er et noe som heter. Jeg byttet ut hopp med håp, for det er det det handler om når jeg kjemper med fotografiene mine og vil delta i mitt eget liv. Når jeg smiler og ber om forståelse. Når jeg forteller for å kunne bidra til økt forståelse og bevissthet i psykiatrien og bare rent mellommenneskelig.

I dag har jeg vært hos psykiateren. Jeg har satt ord på en tilværelse. Jeg er. Jeg lever. Ikke bare overlever. Det handler om å ta ordet i munnen, men også å sette den på det digitale papiret. Det begynner å gå opp for meg, at tiden løper mens jeg ønsker å stoppe tiden. Bli i nuet, ikke bekymre meg om det som kommer og grave meg ned i det som har vært.

Jeg hopper inni meg, og deler bilder av personal i hopp for «fotografen» meg. Å håpe er å hoppe over noe man ikke vil tenke på eller leve med, kanskje. Sammen kan jeg og personalet stanse tiden litt med fotografiene og fryse og nyte øyeblikket. Mindfullness, kan være et interessant perspektiv. Noe å lese om og utforske.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s