Det burde ikke være nødvendig å forklare at jeg ikke er en grønnsak, men på sykehuset møtte jeg en annen pasient som lo av personer som bor i boliger med personal, og nevnte diverse diagnoser og psykisk utviklingshemming. Deretter spurte han hun ansatte på avdelingen som hadde hatt en slik jobb, om det var folk med asparges der.
Da følte jeg et behov for å gi han et ansikt til diagnosen Asperger syndrom, forklare at dette er noe jeg har. Da ble han helt stille. Å ha Asperger er ikke å være så annerledes eller mindreverdig, men ha noen vansker og noen styrker. Jeg ser ganske alminnelig ut.
Asparges er ikke meg eller andre på autismespekteret. Men asparges er gode å spise, så kanskje jeg en gang vil servere asparges med spekeskinke til besøkene mine, en liten sommerrett. Vi vet ikke hva fremtiden bringer. Det er håp, så lenge man lever. Og i samspill med andre lærer jeg meg å leve med mine diagnoser – også å stå opp for meg selv.
Helene
Du blir aldri en vanlig person. Du er en Asperger. Jeg er også Asperger. Det er din jobb å instruere andre i hva de tenker, f.eks gennom opplysningsbloggen din, fordi folk vet ikke hva de skal tenke. De Tror på det de hører, og det å høre er ikke sannheten, de Tror på det de hører av deg, fordi du har sett ting de ikke har sett og ser det konstant og du vet hva sannheten og vennligheten er.
Hvis du er Kristen må du slutte å spise svin.
LikerLiker
Asparges er godt, det, som du sier. Selv liker jeg asparges-suppe. Men jeg er heller ingen asparges.
LikerLikt av 1 person
smiler til deg
LikerLiker