asperger syndrom

Å stikke seg ut

Da jeg var barn, lærte jeg at rødt og rosa ikke passer sammen. Når jeg ser på disse bildene jeg deler i dag, kjenner jeg på den setningen og slår det fra meg for noen ganger, kan det være ganske fint med den lille kontrasten. Det som gjør at rosa og rødt ikke er det samme. Det at jeg ikke er den samme som de andre.

Som voksen, har jeg sett at rosa og rødt kan kombineres. Jeg og de andre? Det er ikke så mye som skal til, for å føle seg enten inkludert eller ekskludert. Du kan bidra til at de som kjenner seg litt utenfor, føler seg som en del av gjengen. Sånn at jeg kan like mangfoldet og kanskje være stolt av den jeg også er. For vi er jo forskjellige individer, alle mann. Og alle fortjener kanskje en sjanse? Selv om du ser rødt ved første øyekast.

6 kommentarer om “Å stikke seg ut

  1. Rødt og Rosa passer ikke sammen.
    Over er det klarheten og deg grønne som gjør bildet vakkert.
    Helt øverst er 90% av tulipanene rosa, altså det er rosa.
    Hvordan hadde det sett ut 50/50 med kontrast?
    Og det er kontrast. Det er alltid kontrast.

    Jeg har gjort / gjør bildebehandling.

    Liker

    1. Hva er begrunnelsen for at rødt og rosa ikke passer sammen, og hvem har rett til å avgjøre hva som passer sammen og ikke?

      Liker

      1. Det var en norm tidligere, men begrunnelsen vet jeg ikke. Det var liksom bare feil. Nå har det blitt litt moderne. Ingen har vel rett til å avgjøre, men man snapper opp litt her og der når man er barn 😉

        Liker

  2. Vi bruker nok begrepene litt forskjellig. Jeg legger til grunn at for å komme med et konstaterende utsagn av typen «rødt og rosa passer ikke sammen», må det foreligge en _legitim rett_ til å legge frem påstanden som et faktum – ellers er påstanden bare en _mening_ blant milliarder av andre meninger. I et liberalt samfunn gir ikke tilfeldige sosiale normer _i seg selv_ en slik legitim rett – den må begrunnes rasjonelt og/eller juridisk.

    Liker

  3. Jeg får opp mange minner, når jeg leser dette innlegget, Helene. Min mor mente bestemt at søstra mi og jeg IKKE kunne ha klær i skarp lilla, – eller skarpe farger i det hele tatt. . Fordi vi hadde brune øyne og brunt hår, holdt hun på at vi «var penest» i høstfarger. Hun sydde klær til oss i mosegrønt, rustrødt og sennepsgult, mens vi ønsket oss helt andre farger. Dessuten ble det sagt at grønt og blått ikke passet sammen.. Bare tull, og høyst subjektive meninger, selvfølgelig, og som voksen smiler jeg av det. Men slike meninger fikk jo følger for mange……

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s