tilleggsvansker

Selvskadingens vasse klør

Noen ganger, sitter jeg i time etter time og tenker. Det kan se ut som jeg er produktiv på Mac-en, noe som til en viss grad stemmer. Men inni meg, planlegger jeg å kutte opp hele ansiktet mitt. Gjøre fjeset til et åsted. For alt som er vondt.

Jeg har ikke lov til å røre ansiktet, men tankene opptrer i høyeste grad likevel. De må jeg skyve bort. Mange med mine vansker, opplever slike tankekjør. Destruktive og dominerende tankekjør. Så sterke at det er vanskelig å tenke en annen tanke. Da trenger jeg, – i tillegg til å skade meg slik at jeg ser sårene som legen suturerte i dag – noen ganger å kjenne litt på glasskårene, vite at de ikke blir borte. At noe er til å regne med, om jeg skulle trenge det.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s