Funksjonsnivå · Hverdag

En arbeidsløs arbeidsmaur

Jeg jobber med meg selv hver dag. For å klare å fungere på en adekvat og verdig måte. Men jeg har ikke en åtte til fire jobb. Ikke engang en deltidsstilling. Jeg er uføre. Og jeg kunne ønske jeg hadde en jobb utover det å ta vare på meg selv. Men noen ganger er det kanskje det eneste man kan få til. Og kanskje ikke så bra engang.

Men jeg står på,
her jeg skriver, produserer, fotograferer. Uten en fast arbeidsgiver. Oppgavene mine, gir jeg meg selv. Stort sett. Og boligen har jo noen forventninger, og psykiateren og legen og sykehuset. En forventning til hva og hvordan jeg skal følge opp (tenker på behandlingen, men også livet).

Jeg er ikke alene
. Veldig mange med en av diagnosene mine, står utenfor arbeidslivet. Og vi som har flere, er jo ekstra utsatt for å ikke kunne klare å arbeide i en vanlig jobb. Men jeg tror at jeg kunne fått til en del om jeg ikke trengte å bli ivaretatt av personal, for jeg er både kreativ, arbeidssom og smart.

Så jeg jobber på, med fotoen og skrivingen. Jeg håper å få noen dikt antatt i litteraturtidsskriftet jeg av og til sender inn til, og at bildene mine blir satt pris på i fotoklubben. Det er min måte å føle meg verdsatt og produktiv på, min måte å gi livet innhold. Jeg verdsetter hjernen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s