Jeg har lest Stille nå av Anders Lunde (Spiss forlag 2018, lesereks). Det er en roman om noe det hviskes om, nemlig diagnostisering. Siri sin fire år gamle sønn, utredes for autismespekterforstyrrelse. Gjennom hendes notater, bli vi kjent med sønnen Brage og forholdet mellom henne og Håvard, pappaen i huset.

Brage er opptatt av Knerten og lyktestolper. Å forstå og leke med andre barn, er vanskeligere. Lunde klarer å bære frem en troverdig profil av en gutt med autisme, og rører rundt temaer foreldrene kan synes er vanskelige. Som at det settes en merkelapp.
I første del av boken, flettes Siri sine betraktninger inn mellom gamlekjæresten Simen sine notater før Brage ble født, fra tiden de to var kjærester. Han har tatt livet sitt, men er fortsatt en del av Siri sitt liv. Det liker ikke Håvard.
Forfatteren er selv far til et barn med høytfungerende autisme, noe som gir han en inside-kunnskap til å kunne skrive denne romanen. Jeg sliter litt i begynnelsen med å komme innunder handlingen, da det vekslet mellom fortelleren Simen og Siri. Det kom seg etterhvert, og ble en god leseopplevelse. Terningkast fire.
Jeg har ikke lest boken, men gjetter på at foreldrene til fireåringen ikke er fritenkere.
LikerLiker